Under ser dere utsikten fra jentenes veranda ( begge har dør ut til denne). Nedforbi de hvite husene er elven. I forgårs gikk Victoria og jeg å la lapp i alle postkassene i området, for å høre om det var noen som hadde en båtplass ledig (tenk så koselig å putre bort til fiskebrygga i en liten jolle m påhengsmotor).
Under er altså rommet til minstejenta. Nå mangler det bare to strøk maling på veggen
og nytt deilig mykt teppe på gulvet.
I dag fikk jeg tatt første strøk på veggen i hovedstuen.
På veggene til venstre for bjelken skal vi finne en fin tapet. Tor nok sofaen vil passe godt inn her.
Eller skal listene males i 80 glans og gulvet skal bli hvit/beige.
Under ses spisestuen. Min hærlige søster Carina har her malt alle listene.
Takk snuppa, du er så utrolig snil og jeg er så glad i deg.
Ja nå merker jeg at vi begynner å bli slitne alle mann. Akkurat nå er alt så utrolig intenst. Hvert ledige minutt går til å jobbe på huset. Må liksom bli ferdig med det mest nødvendige før vi skal flytte inn. Den som er hjemme i det gamle, må vaske, rydde, lage middag og pakke. Så når kvelden kommer sovner jeg før hodet treffer puten.
Men herreminn å gøy det er. Og halleluja så utrolig heldig og priviligert jeg føler meg som får denne muligheten.
Det er jammen ikke alle som får oppfylt sin største drøm, eller det som før bare var min visjon.
Nå jeg blir eldre og barna har blitt store, så lover jeg å ofre mer av min tid på å hjelpe andre mennesker mer enn det jeg har tid til i dag.
Fløler meg ganske egoistisk for tiden. Alt dreiser seg om vårt oppussingsprosjekt. Men men det er jo en overgang. Og som mannen min sier, alt til sin tid.
Og du, husk at du er alltid hjertelig velkommen innom. Kaffe blir det ikke, men vi har masse brus i kjøleskapet ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar